Vi blir stadig mer tilgjengelig for stadig flere. Med mobiltelefon, sosiale medier og mail på telefon er vi tilgjengelig 24/7. Hvis vi vil.
Det er lett å bli ”konsumert” og ikke vanskelig å forstå at utbrenthet har blitt den nye folkesykdommen.
Desto viktigere blir det å være bevisst på hvor vi setter grenser og hvordan vi kan gjøre det på en god måte.
Vi deler 8 steg til sunne grenser som vi har god erfaring med både personlig og gjennom coaching.
1) Å sette grenser for seg selv er første steg!
Svaret på hva du bør si ja eller nei til har du i deg selv. Derfor er det viktig å bruke tid på å avklare hva det er som virkelig er viktig for deg og hva du oppriktig tror på. Når dette blir tydeligere blir du også klarere på hvor du vil sette dine grenser.
Første steg er å lytte til din egen stemme og reflektere over hva som er greit og ikke.
2) Stol på deg selv og unngå forklaringsfella!
Når du stoler på deg selv og dine egen grenser er det enklere å kommunisere dem.
Når du først eier og stoler på disse grensene fullt og helt, er det ikke lenger behov for lange forklaringer eller overtalelser.
”As soon as you trust your self you will know how to live” – Johann Wolfgang von Goethe
3) Ingen vinner på at du går på kompromiss med deg selv!
Noe av det som gjør det å sette grenser aller vanskeligst er det å skulle være en “people pleaser” og alltid skulle leve opp til andres behov, ønsker og forventninger før du lever opp til dine egne.
Tar du valg etter det du selv tror på, er det ikke til å unngå at noen blir skuffet innimellom. Mor, far eller kjæresten din blir kanskje skuffet fordi valget ditt ikke passer helt med deres ønsker eller forventninger, men «in the long run» vinner alle på at du er tro mot deg selv. Alle mennesker har godt av at du har det bra – og aller mest de som står deg nærmest!
«The greatest gift you can give somebody is your own personal development. I used to say, ´If you will take care of me, I will take care of you.´ Now I say ´I will take care of me for you, if you will take care of you for me´” – Jim Rohn
4) De du kjenner fortjener å bli kjent med ditt egentlige jeg!
Ok, så kanskje har du sagt at noe du synes er pyton er hyggelig og kanskje har du sagt at du gleder deg til noe du virkelig gruer deg til. Men fortjener ikke egentlig de du er oppriktig glad å vite hva du egentlig tenker, føler og mener? Og hvis de ikke tåler såpass, er de da egentlig så nære likevel? Og vil ikke de som da faktisk er det, tåle din hele og fulle sannhet?
Én ”hvit løgn” kan kanskje redde freden der og da, men én hvit løgn blir fort til flere og det kan igjen påvirke tilstedeværelsen og nærheten i relasjonen.
Vi kan tape på lang sikt, det vi vinner på på kort sikt.
5) Say what you need to say – også når det er vanskelig..
I noen situasjoner og med noen mennesker er det mer rom for åpenhet og ærlige tilbakemeldinger enn hos andre.
Og ofte er det i relasjoner det er minst rom hvor vi utsetter og kompromisserer aller mest.
Fordi det føles trangt, stressende og dramatisk å dele hva vi oppriktig mener.
Nettopp derfor er det i disse relasjonene vi har mest å vinne og mest å lære.
Det å få delt hva vi føler og opplever i en anstrengt relasjon kan bidra til å frigjøre stresset, presset og det tunge. Det er også her vi kan møte våre aller største personlige tester og utvikle oss mest personlig. Det er det som er gaven i vanskelige relasjoner.
Klarer vi å holde roen og formidle vår ærlighet og våre grenser uten å gå i reaksjons- og aggresjonsmodus har vi bestått en styrkeprøve og kan få mestringsfølelse og ny selvtillit fra dette.
Hvordan andre reagerer på hva vi sier kan vi ikke forutse og det er heller ikke vår ballett.
Det vi kan derimot kan eie er vår egne følelser og meninger og formidle disse helt.
”Even if hands are shaking.. Say what you need to say” – John Mayer
https://www.youtube.com/watch?v=nSS0wtjrm1U
6) Refleksjon gjør deg til en stadig bedre grensesetter
Vi lærer mye av prøving, feiling, erfaringer og praksis i seg selv.
Enda mer lærer vi om vi tar en timeout innimellom, stopper opp og kjenner etter:
- Når var jeg virkelig god på å sette grenser?
- Når gjorde jeg det på en sunn måte og var tro mot meg selv?
Kjenn etter og lev deg inn i hva enn du kommer på. Hva var det du gjorde, sa, og på hvilken måte, med hvilken timing – og hva var det som gjorde at det ble så vellykket?
Og hva med de gangene det å sette grenser ikke fungerte i det hele tatt. Hva var det da som skjedde? Hva var annerledes sammenlignet med de gangene du satt sunne grenser og var tro mot deg selv? Hva kan du lære av dette til neste gang du skal sette grenser?
7) No more drama
Når du stoler på deg selv, det du føler og dine egne grenser kan du formidle de ukomplisert.
Jo mer du stoler på egne grenser, jo mer kan du si det rett som det er, kort, konsist og uten forklaringer, forsvarstaler og drama.
Går du i ”aldri” eller ”alltid” fella er det som regel bevis på at dette er noe du ikke helt tror på selv enda. Jo sterkere ord vi bruker, jo høyere og oftere vi gjentar de, jo mer prøver vi å overbevise oss selv. Vi argumenterer egentlig mer for å overtale oss selv enn å overtale noen andre.
Når vi virkelig stoler på oss selv kan vi formidle med tilstedeværelse og ro.
”Beklager, men det der kan jeg ikke gjøre for deg”. ”Den dagen passer ikke for meg”. ”Det der har ikke jeg lyst til å gjøre”. ”Jeg kan ikke”.
8) Kommunisere følelsen autentisk!
Ofte når vi blir skuffet og lei oss gir vi ikke uttrykk for det. I stedet går egoet vårt i beskyttelsesmodus og kommuniserer angripende og forsvarende.
I stedet for å vise hva vi hva vi savner og har behov for fremstår vi som robuste, sterke og fullstendig uavhengige.
Noen ganger er dette kanskje hensiktsmessig, men som regel skaper det mye forvirring og store misforståelser.
Vi har mye å vinne på å vise hva vi egentlig føler og hva som egentlig er problemet.
Ikke minst når vi skal sette grenser.
Tenk etter – de gangene en venn, god kollega eller familiemedlem kom til deg og viste av sin sårbarhet – sa at han/hun var lei seg, skuffet eller følte seg urettferdig behandla og fortalte deg dette fra sårbarhet, åpenhet og ærlighet. Hvordan reagerte du? Angrep du personen? Så du på han/hun som svak eller en taper?
Ofte får vi sympati og medfølelse når andre har mot til å vise av sin menneskelighet og sine sårbarhet. Motet deres inspirerer oss og det er lett å føle med den som kommuniserer.
Likte du bloggposten?
Du finner flere under inspirasjon i hovedmenyen
